My Alice in Wonderland
I det sista har eg prøvd og komma i mer kontakt med følelsane mine. Eg he prøvd og tegna for og utrykka litt kos eg har det når eg føle på ting. Eg har øve lengre tid vært veldig glad i mønster som trekke deg inn bilder. Å har for fyste gang på lenge tårt og gå fra skisse te ferdig produkt.
My Alice in Wonderland
Verden rundt meg var utrygg og kjent, og inni meg fantes det alltid et rom som jekk rundt og rundt – ein plass som isje fulgte regler, kor alt kunne bøyas, forsvinna og forandra seg.
Denne jentå, hu e meg. Hu står på grensen mellom virkelighet og fantasi, på kanten av et dragsug som trekker hu innøve. Hun holde fast i den lille bamsen som symbolisere trygghet, kanskje e det den siste forbindelse te det som er virkelig. Sammen ser de ner i et håll som både skremme og lokke di inn.
Som barn har det ofte følt sånt ut - som om alt kunne forsvinna om eg såg for lenge på det eller følte for mye på ting at eg kunne gli inn i ein aen plass for og få fred fra verden.
Kanskje va det der eg fant trøsten, eller kanskje va det der eg mista fotfestet mitt?
My Alice in Wonderland handler om den grenså, den skjøra linjen mellom det indre og det ytra, mellom virkeligheten og fantasien, mellom kontroll og oppløysning.
Eg malte dette bildet for å forstå den følelsen igjen – isje som et barn som drømme, men som enn voksen som huske. For kanskje har me alle ein plass i oss som ennå vente på kanten, som lure på ka som vil skje om enn tør å falle inn.
