Ett maleri te ein kortfilm

Ska det handla om utholdenhet? På kem som klare og holda ut lengst uten og knekka? 

Dette e èin fortelling, som ska illustrera følelsen enn kan kjenna på når kontrollen faktisk tas i fra deg.

Hun i bildet e isje bare ett symbol, hu e ein følelse på kos mangen som faktisk oppleve systemet sånt som dette. Det e vanskeligt, det e utholdent, og det e èin evig oppslukande spiral. 

Enn e isje svak, men enn blir fanga i ett indre kaos.

E du syge nok? E du ødelagt nok? Kan du dokumentere det?

Og kver gang mote komme te og svara på alle disse tingå så e svaret feil. Mangelfullt. For seint. Nei. Det komme fra alle kante. Skjemaer. Vedtak. Avslag. Nye krav. Samma spørsmål om igjen, bare formulert litt annerledes. Det å blir kasta fram og tilbake i en evige spiral, som om systemet tester kor lenge du orker å holda igjen på det som betyr noge for deg

Desperasjonen og behovet for å rettferdiggjøra seg sjøl fordi enn isje blir hørt, enn blir bare videre sent, å isje møtt på følelse. Så må du forklara kaffor du isje klare mer. Som om smerten du går med isje e ekta nok, før an passe inn i et A4 skjema.

Så ka ti e det nok?